"Vesla"

Min storebror, som er 7 år eldre enn meg, pleide alltid å erte meg med at jeg var minst og bortskjemt, da jeg var liten. Jeg husker jeg ble så sinna på  han, og utrolig irritert da han kalt meg for "Vesla". Jeg kunne vel ikke noe for at jeg var minst og liten.. Men han var jo storebror og jeg så veldig opp til han, så litt erting kunne jeg vel takle. Og noen år senere forstod jeg at dette med at jeg var bortskjemt hadde jo han i grunnen en stor del skyld av;) Storesøster er 9 år eldre og hun er vel ikke helt uten skyld hun heller.. Og mamma og pappa er vel de som kanksje har vært aller "snillest" mot meg. Så ja, jeg var nok minst og bortskjemt!!

Storebror, Mamma, meg og Storesøster:)

Da jeg møtte Herr Skaug i en alder av 19 år trodde jeg jo ikke at dette skulle fortsette, men der tok jeg kraftig feil! Helt uten noen samtaler eller møter med min familie begynnte han også å kalle meg for "Vesla".. Og dette med å skjemme meg bort har han virkelig tatt opp tråden på:) Jeg klager ikke altså! Føler meg ekstremt heldig. Faktisk så har det seg sånn at mine venner og min familie fremdels skjemmer meg bort. Jeg får gaver og kort og blomster og kjærlighet i vildensky. Og jeg kjenner meg så utrolig takknemmlig!

Nå om dagen har jeg mamma på besøk. Hun vasker og kokker og stryker og syr og fixer. Hun har kjøpet nye grønne planter til meg, så de gamle som jeg har drept kan kastes. Hun steller og styrer og skjemmer meg bort! Så da ligger jeg på sofa'n og slapper av og venter på fantastisk FISKEBOLLE middag;-)